Systematisk kartlegging med offentliggjøring av resultater. Styrking av lærernes kompetanse. Lokal frihet for den enkelte skole. Det er kortutgaven av Kjell Veivågs oppskrift for en kunnskapsskole med ambisjoner for alle elever.
Dette er innlegget, som blant annet har stått på trykk i Ullern Avis Akersposten:
AMBISJONER FOR ALLE ELEVER
Som skolepolitiker har jeg fulgt debatten i kjølvannet av tre Pisa-undersøkelser og en rekke nasjonale og lokale prøver. Selv om synspunktene går i mange retninger, synes det å være stadig flere som erkjenner at det er nødvendig med en sterk konsentrasjon om skolens kjerneoppgave, nemlig å formidle kunnskap.
Av Kjell Veivåg, Venstre, nestleder i kultur- og utdanningskomiteen i Oslo
Det har tatt sin tid å komme dit. Så sent som for et halvt år siden måtte Øystein Djupedal gå av som statsråd fordi han ikke klarte å trekke den konklusjonen. For Venstre er det en hovedstrategi at vi skal ha en kunnskapsskole med ambisjoner for alle elever. Det krever at vi holder fokus på noen sentrale mål og tiltak.
Vi må vite hvor vi står
– Systematisk kartlegging av elevenes ferdigheter er avgjørende for å løfte de svake elevene, sa rektor Eva Hemstad ved Haugen skole til Dagsavisen i november.
For min del legger jeg til: Vi må våge å diskutere det som går bra og det som går mindre bra, både internt i skolen, sammen med foreldrene og i det politiske miljø. Derfor må blant annet resultatene fra de store undersøkelsene være offentlige.
Tydelige læringsmål og trykk på læring
Ansvaret på dette området må politikere og lærere ta i fellesskap. Vi trenger mål som kan etterprøves og vi må ha systematikk i formidlings-arbeidet over tid.
Tilpasset undervisning og et bedre læringsutbytte krever også mer spesialpedagogisk kompetanse i grunnskolen. Det er mange elever som kan overvinne sine lærevansker dersom de får hjelp tidlig nok.
Lærernes posisjon må styrkes
Da Venstre i 2006 foreslo et kompetanseår, dvs. at lærere skulle få lønnet permisjon for å kunne ta formell videreutdanning, sa regjeringen nei og de øvrige partiene overså oss. Etter en tøff kamp har vi i Oslo, i budsjettet for 2008, fått på plass det vi kaller lærerløftet som er begynnelsen på et slikt kompetanseår.
Nå venter vi på regjeringen. Beskjeden til Stoltenberg er krystallklar: Det hjelper ikke med nyttårstaler. Nå kreves det konkrete tiltak. Venstre vil ikke bruke ressurser på innføring av heldagsskolen så lenge det er nødvendig å styrke kvaliteten i dagens skole. Vi vil først og fremst bruke pengene til å styrke lærernes kompetanse.
Lærerne må få bedre arbeidsvilkår
Vi trenger flere lærere i skolen og vi må ta et oppgjør med at tid som skulle vært brukt til undervisning går med til å skape ro og orden og til møter og byråkrati. Vi skal samtidig være tydelige på at det må utvises ledelse på alle trinn i skolen. Det gjelder ikke bare for rektor. Læreren i klasserommet er også en leder og må utforme sin lederrolle.
Gi skolene frihet
Skolene, både i Oslo og ellers, skal gi et likeverdig tilbud, men det er meningsløst å kreve at de skal være like. Skolene må ha frihet til å utforme sine planer og sitt arbeidsopplegg. Og de må rapportere sine resultater.
Skolen har et sosialt ansvar
Ingen elever er tjent med at vi svekker fokus på kunnskap. Men vi må ikke glemme skolens oppgaver når det gjelder å bidra til sosial utvikling hos elevene og til integrering. Den enkelte elev må bli sett med sine sterke og svake sider. Derfor er rådgivning viktig og derfor er det nødvendig å sikre et bredt samarbeid mellom skole og foreldre og mellom skolen og ulike institusjoner som driver forebyggende arbeid.
Rektor Karin Eger ved Gamlebyen skole understreket nylig i et intervju hvor viktig det er med læringsmål og læringstrykk. Så legger hun til: “..dette må blandes med medmenneskelighet og omsorg.” Det minner oss om at kunnskapsskolen bare kan bygges dersom vi også ivaretar de sosiale oppgavene som skolen har i vårt samfunn og det sier samtidig noe om hvor kompleks, utfordrende, men også spennende lærerrollen er.
Derfor trenger lærerne den støtten vi som politikere kan gi dem.