Så går vi på dørene, vi ringer velgere, vi sender postkort og deler ut pamfletter. Lokalpressen dekker kandidatenes gjøren og laden og flere blir gradvis klar over hvem det er som representerer dem i valgkampen, der de bor og arbeider, der barna går på skolen og bestemor er på sykehjem. Dette er folkestyret på sitt beste: Politikerne er til forveksling like andre mennesker. Vi er blant og med folk, og velges av folket. Så kan det hende vi blir kjendiser. I lokalmiljøet og kanskje også i rikspressen. Men det er ikke hovedpoenget. Formidling av partiprogrammet på en troverdig måte av en tillitvekkende politiker er det vi skal tilby velgerne. Så viktig, så interessant og samtidig akkurat så kjedelig.
Ukjente listetopper er det flest av. Så langt har ikke det skadet demokratiet.
Lisbeth Bøhler