Venstre har alltid stått for å utvikle de sjønære områdene av byen til nye boliger, næringsområder, parker, torg og kulturinstitusjoner. Fra Fjordbyvedtaket i 2000, gjennom Tjuvholmen, Sørenga og Bjørvika, har Venstre vært sentrale i å utforme byen.
Kampen om Oslo Havn
I 1995 gikk Venstre til valg på en radikal byutviklingspolitikk. Odd Einar Dørum krevde at Oslo Havn effektiviserte driften og samarbeidet med andre kommuner om godstrafikken, i stedet for at havna skulle utvides i Oslo sentrum. Slik ville Venstre at de store havneområdene i sentrum kunne bli gjort tilgjengelig for byens innbyggere. Den argeste motstanderen mot disse planene var Raymond Johansen, som den gang representerte SV i byrådet. Johansen karakteriserte forslaget som både skivebom og populistisk valgkamputspill, og sa «heldigvis blir aldri dine forslag vedtatt». Gerhardsen-byrådet (Ap/SV) og FrP var enige om å fortsatt ha havnedrift i byen, og utvide havneområdene med flere kraner og utfyllinger i sjøen.
Den 19.januar 2000 ble prinsippavgjørelsen likevel tatt, da Oslo bystyre gikk inn for Venstres visjon om Fjordbyen. Venstre hadde da fått følge med Høyre, KrF og SV for at havneområdene skulle utvikles til nye bydeler, mens containertrafikken skulle ut av byen. Disse såkalte «Fjordby-partiene» la også ned bygge- og deleforbud i havna for å sørge for at det ikke ble gjennomført utfyllinger i havna før planene for videre utvikling var klare. Trine Skei Grande lot seg den gang provosere av planer om utfylling i både Lohavna og på Filipstad.
Med Fjordby-vedtaket ble også Bjørvika og Tjuvholmen lagt ut for byutvikling. I august 2003, rett før kommunevalget, ble Bjørvika-planen vedtatt i bystyret. Ane Willumsen (V) ledet arbeidsgruppen i Byutviklingskomiteen som arbeidet fram en bred enighet i bystyret om de viktigste elementene i planen. Partiene i bystyret ble enige om etableringen av vannspeil foran det som i dag er Deichmanske hovedbibliotek, ta ut den planlagte bebyggelsen foran Oslo Børs og å lytte til Riksantikvarens innsigelser.
Det ble tatt et stort skritt videre i realiseringen av Fjordbyen da bystyret vedtok revidert Strategisk havneplan 26.november 2003. Etter behandlingen i Samferdsels- og miljøkomiteen lå det an til en tilspissing av konflikter mellom kommunen og havnevesenet. Komiteen hadde ikke fremlagt noen annen innstilling enn å ta saken til orientering, noe som ville ført til at en rekke viktige spørsmål ikke var avklart. På den bakgrunn tok Venstre initiativ til seks vedtakspunkter. «Etter komitébehandlingen har Venstre nedlagt mye arbeide i å få en bred enighet om disse vedtakspunktene. Det lyktes da også, og det var til slutt bare RV som ikke ga sin tilslutning. Dermed er Fjordbyen berget over en ny kneik», skrev Ane Willumsen.
I saken snudde Ap og det ble et bredt flertall for boligutvikling i Oslo havn. «Dermed har bystyret beveget seg et langt stykke siden Venstres Odd Einar Dørum nærmest var alene om den fjordbyidéen han lanserte i 1995,» skrev Aftenposten. Bakgrunnen var den såkalte Viken-rapporten som ga en ny løsning på hvordan Oslo skal bli kvitt containerne også på Sjursøya. Oslo kunne gå inn som en aktiv medeier i containerhavner utenfor Oslo.
Den 27.februar 2008 kom Fjordbyplanen, som la grunnlaget for den framtidige utviklingen av Fjordbyen. Fjordbyplanen fastsatte også planprogrammene for Filipstad, Vippetangen og Alnas utløp, men utsatte endelig planprogram for Ormsund.
Filipstad og framover
I 2020 la det rødgrønne byrådet fram forslaget til utvikling av Filipstad, som Venstre forhandlet fram en løsning for i bystyret etter at de andre partiene truet med å sende saken tilbake. I saken fikk Oslo Venstre gjennomslag for at den planlagte cruisepiren ikke skal bygges, nytt fjordbad, et sterkere vern av grøntområdene, og muligheten for større parkområder inn mot bebyggelsen. Nye Filipstad allé har også blitt strammet inn, slik at gaten i mindre grad skal framstå som en barriere mellom Filipstad og resten av byen.
Fjordbyen er ikke ferdig, og Venstres viktigste gjennomslag i Filipstad-saken var en ny utredning av om utenriksfergeterminalen kan flyttes fra Filipstad for å frigjøre enda flere arealer til byutvikling i Oslo. En samlokalisering av fergene kan gjøre det mulig å frigjøre arealer også på Vippetangen, slik at byen får direkte tilgang til sjøen. Venstre jobber også for å sikre miljøet i Oslofjorden, slik at den blir både ren og levende.
For Venstre har det vært et viktig mål å knytte sammen byen og fjorden, og gi sjøkanten tilbake til byens befolkning. Samtidig er det viktig å sørge for at de nye bydelene vi anlegger langs fjorden skal ha høy kvalitet og være tilgjengelige for alle byens beboere. Derfor må det legges til rette for kulturbygg, rimelige boliger, åpne torg og møteplasser og promenader i Fjordbyen.