I denne artikkelen analyserer Per Aage Pleym Christensen sammenbruddet i det borgerlige fempartisamarbeidet i Eidsvoll, og hvem som ligger best an av H/FrP/KrF og opposisjonen til å danne et nytt flertall.
Politikken i Eidsvoll fremstår i øyeblikket som nokså kaotisk. Flertallssamarbeidet som ble etablert etter valget i 2023 gjøv løs på oppgaven med å endre Eidsvoll. Allerede 48 timer etter at valgresultatet forelå ble fem partier ble enige om fordeling av ordfører, varaordfører, sammensetning av hovedutvalg og hvem som skulle være ledere og nestledere i disse. Etter en stund ble de også enige om hvilken politikk som skulle føres. Men nå er det altså slutt.
Høyre og FrP var de to dominerende partiene i fempartisamarbeidet, og trengte to stemmer til for å få flertall. De fikk med seg tre partier med én representant hver i kommunestyret. Avtalen om politikk var nokså omfattende. Men hvor godt forankret var avtalen i de fem partienes organisasjoner? Det må de nesten svare på selv. Da Pensjonistpartiets Rune Storsve (som tidligere hadde representert Høyre) døde, kom Toril Altenborn inn. Hun hadde tidligere representert Ap. Men allerede under budsjettbehandlingen i desember 2024 trakk partiet seg fra samarbeidet. Og nå er det altså INP. Det er det nyeste partiet i Eidsvoll, med de minst erfarne folkene. Men det virker som om de i hvert fall behandler sakene i egen partiorganisasjon, og ikke kun hos den/de folkevalgte. Partiets valgliste bestod av kun syv navn.
Det er konkrete politiske saker og hvordan disse er håndtert (av de fem partiene) som har ført til brudd, i begge tilfeller.
Et flertall må samarbeide, for å styre
Overskriften kan synes banal. Den er likevel sann. Fem partier har laget en omfattende avtale om en ny politisk kurs for Eidsvoll. Det er i hovedutvalgene at politikken må komme til konkret uttrykk. Gjennom vedtak i saker, og gjennom «å drive» politikken gjennom. Hovedutvalgets leder kan ta initiativer til å få saker opp til behandling, og bidra til å følge opp vedtakene som gjøres. At leder i hovedutvalgene gjør jobben, er ikke nok.
De fem partiene har flertall i utvalgene, og uten at alle er enige og har forberedt seg kan man risikere at noen «hopper av», fordi man ikke er godt nok informert om hva som skal skje med de ulike sakene som ligger i avtalen, og hvordan punktene skal gjennomføres.
Sett utenfra kan det virke som om kommunikasjonen og samarbeidet mellom de fem partiene har ikke vært god nok, om hvordan politikken nedfelt i avtalen skulle settes ut i livet. Selv om det er stor forskjell på to store partigrupper og tre enpersonsgrupper, så måtte det etableres et «kollegium», som koordinerte og styrte gjennomføringen av politikken i samarbeidsavtalen. Det burde være gruppelederne i kommunestyret, supplert med ordfører og varaordfører. Og kanskje ledere og nestledere, som er «regjeringen» for samarbeidspartiene.
Hvor var det egentlig det butta?
Dersom noen holdes utenfor og føler seg overkjørt av de to store, eller det faktisk ikke er enighet om hvordan politikken skal settes ut i livet, kan samarbeidet surne, og kjøre seg fast. Det har det tydeligvis gjort til gangs.
Spørsmålet er om H og FrP har overkjørt Pensjonistpartiet og INP, eller om Nina Kristengård og Thomas Jacobsson sitter med hakeslipp og er overrasket. «Hvor var det egentlig det butta?» er kanskje spørsmålet de stiller seg. Har PP og INP vært flinke nok til å si ifra underveis? Har det egentlig vært et forum for de fem partiene, for å holde tak i styringen, eller har lederne av hovedutvalgene vært overlatt til seg selv når politikken skulle settes ut i livet? Det kan bare de selv svare på.
Fortsatt muligheter for Kristengård – og utfordringer for opposisjonen
Flertallet glapp for Høyre og FrP, men det er ikke umulig at de kan utvise nok selvkritikk og ydmykhet til å få PP og/eller INP på laget igjen. Kanskje kan de også fri til f.eks MDG eller Venstre. Begge de sistnevnte har den ene stemmen H, FrP og KrF pr. nå mangler på flertall. Å se for seg at Rødt, SV, Ap eller SP skal berge de borgerlige fra totalkollaps er vanskelig å se for seg.
Det er fortsatt borgerlig flertall i kommunestyret, selv om fempartisamarbeidet er oppløst. Det er vanskelig å se for seg hvordan syv (!) partier fra Rødt til INP skal bli enige om et budsjett i desember. Om kun 1 parti ikke blir med, er det ikke flertall.
Å få PP eller INP inn på laget krever selvkritikk, ydmykhet, og et opplegg for bedre samhold, og kommunikasjon om styringen og prosessene fra Høyre og FrP.
Dersom MDG eller Venstre skal overtales til å gå inn i samarbeid med H, FrP og KrF vil det være naturlig å forhandle frem en ny avtale. Et eller begge partier kan neppe «tre inn» i et samarbeid uten at de har fått satt sitt stempel på politikken som skal føres.
Og nettopp politikken var jo grunnen til at Venstre, som helt siden 1995 har tatt til orde for å bytte ut Ap-styret i Eidsvoll, ble «hektet av» forhandlingene etter valget i 2023. Venstre var det eneste partiet som på det første møtet mellom de borgerlige partiene etter valget som gjorde det tydelig at det var politiske utfordringer i å etablere et slikt samarbeid. Venstre mente at en politisk avtale måtte forhandles frem før posisjoner ble fordelt. De fem partiene valgte å gå videre uten Venstre.
—
Tidligere artikler om temaet:
30.12 2024: Flertallet består – men hvor lenge?
15.11 2023: Makt og posisjoner i Eidsvoll fordelt – hvem kom best ut?
11.11 2023: Innlegg: Venstre selger ikke skinnet før bjørnen er skutt