Hvordan tar vi vare på livsnerven i naturen

Foto: Camilla Eilertsen

Vannveiene er på mange måter livsnerven i naturen. Det meste av liv er avhengig av disse. Blir de skadet, kan det få alvorlige konsekvenser for livet rundt.

I Forbindelse med kartlegging av ørretbekker, er det registrert at det er gjort flere inngrep i bekkeløp og gytegroper. Flere foretak og næringsdrivende, har uttrykt at de ikke var klar over konsekvensen av dette, og at det dessuten er forbrutt. Å ikke overholde regelverket kan i noen tilfeller få alvorlige følger, ikke bare for arter som lever her, men også for den næringsdrivende selv. Blant annet sier forskrift om produksjonstilskudd mv. i jordbruket § 4 fjerde ledd at: «Det kan ikke gis tilskudd dersom det ikke er etablert vegetasjonssoner mot vassdrag med årssikker vannføring.

Men blir regelverket håndhevet og blir det gjennomført kontroll?

#

I Forbindelse med kommunestyremøtet i Færder kommune 17. juni 2020, stilte Færder Venstres Joachim Bræk Poppe-Holmdahl følgende spørsmål til ordfører.

Vi har i vår kommune flere ørretbekker og vassdrag som vi er satt til å ta vare på. Disse vannveiene er også en viktig del av kulturlandskapet, og er derigjennom et særlig verneverdige.

Personer og foretak som har slike vannveier i tilknytning eller gjennom sine eiendommer, er forpliktet til å hensynta disse. Dette innebærer blant annet at en ikke kan foreta aktiviteter som foringer kvaliteten og livsbetingelsene for de organismer og arter som har sitt leveområde her. Det skal blant annet etableres og holdes en buffersone mellom dyrket mark, næringsområder og vassdraget, slik at ikke næringsstoffer og forurensning renner ut i vannveiene.

Den siste tiden har vi kunnet se at det stadig oftere kommer kraftige regnskyll. Dette har ført til økt erosjon og utvasking av jord, humus, næringsstoffer og andre partikler. Dette har vist seg å ha en negativ innvirkning på vannkvaliteten. Noe som blant annet kan gå ut over gyte og oppvekstområdene for ørret. Det kan også føre til algeoppvekst og gjengroing.

Nøtterøy Venstres nestleder Joachim Bræk Poppe-Holmdahl rydder stranda

Joachim Bræk Poppe-Holmdahl – Færder Venstre

På denne bakgrunn er mine spørsmål til ordføreren:

  • Hvordan blir i dag tilsynet ivaretatt, og hvilke tiltak og sanksjoner er og vil eventuelt bli igangsatt når det blir avdekket brudd.
  • Hvilken oppfølging er gjort og vil bli gjort fra kommunens side for å sikre at vannveiene opprettholder god standard.

 

 

#

Ordfører ga følgende svar:

Det er et omfattende regelverk som berører spørsmålene som er stilt, og bakgrunnen for disse. Det er også slik at berørt regelverk har noe ulikt forvaltningsansvar. Regelverk som berøres er bl.a.:

  • Forskrift om fysiske tiltak i vassdrag gir i utgangspunktet et generelt forbud mot å iverksette tiltak i og langs vassdrag.

Fylkesmannen eller fylkeskommunen kan gi tillatelse til tiltak. Kommunen veileder om regelverk og søknadsplikt.

Dersom tiltak settes i verk i strid med forskriften kan fylkesmannen kreve gjenoppretting, eventuelt la arbeidet bli utført for vedkommendes regning. Overtredelse av forskriften er straffbart.

I henhold til vannressursloven § 11 (kantsoner) er det krav om at det langs bredden av vassdrag med årssikker vannføring skal opprettholdes et begrenset naturlig vegetasjonsbelte som motvirker avrenning og gir levested for planter og dyr. Fylkesmannen er forvaltningsmyndighet for § 11 og kan i særlige tilfeller frita for kravet. Kravet betyr at eksisterende vegetasjonsbelte skal opprettholdes, men det gir imidlertid ikke grunnlag for å kreve at det opprettes slik der det ikke finnes fra før.

Grunneieren, tiltakshavere og berørte fagmyndigheter, kan kreve at kommunen fastsetter bredden på beltet. Bredden kan også fastsettes i rettslig bindende planer etter plan- og bygningsloven, f.eks. i kommuneplanen. Loven har egne bestemmelser om sanksjoner (bl.a. krav om gjenoppretting) og straff.

Forskrift om produksjonstilskudd mv. i jordbruket § 4 fjerde ledd har følgende ordlyd:

  • «Det kan ikke gis tilskudd dersom det ikke er etablert vegetasjonssoner mot vassdrag med årssikker vannføring.
  • Vegetasjonssonen skal være tilstrekkelig bred til å motvirke avrenning til åpent vann under normal vannføring. Sonen må være på minst 2 meter målt fra vassdragets normalvannstand, og kan ikke jordarbeides.»

Det er kommunen som fatter vedtak om produksjonstilskudd. Kommunen, fylkesmannen og Landbruksdirektoratet kontrollerer at utbetaling av tilskudd er riktige. Kommunene skal gjennomføre kontroll av minst 10 prosent av foretakene som har søkt tilskudd per år. Vegetasjonssoner kan være del av denne kontrollen. Brudd på forskriftens bestemmelser innebærer at foretak kan miste hele eller deler av tilskuddet.

Vannforskriften har til formål å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. Gjennom vannforskriftarbeidet er det klare målet/kravet at vannforekomstene innen gitte tidsfrister skal ha minst god økologisk og god kjemisk tilstand. Det utarbeides regionale forvaltningsplaner, med tiltak, som skal være med på sikre at man når disse målene. Vannforvaltningsarbeidet er løpende, bl.a. gjennom kommunens prosjekter med opprydding i spredte avløp, men også gjennom tilskuddsforvaltning og veiledning. Færder kommune deltar også i samarbeidet i vannområde Horten-Larvik, som har egen prosjektmedarbeider.

Naturmangfoldloven har formål om at naturen skal tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, og gjelder for det meste av virke på norsk landterritorium, herunder innsjøer og vassdrag. Bl.a. har man den generelle aktsomhetsplikten, jf. § 6, som sier at enhver skal opptre aktsomt og gjøre det som er rimelig for å unngå skade på naturmangfoldet. Loven har egne bestemmelser om sanksjoner (bl.a. krav om retting eller stans) og straff.