Engasjement på fylkesårsmøtet 2023 i Kristiansund

Foto: Alfred Bjørlo

Fylkesvalgprogram 2024-2027 ble vedtatt, og strategi diskutert for valgkampen foran kommune- og fylkestingsvalget til høsten. Stortingsrepresentant Alfred Bjørlo gjestet årsmøtet.

Gjester på årsmøtet var i tillegg til Bjørlo, sentralstyremedlem Solveig Schytz og kommunikasjonsrådgiverne Idun Helle (Stortingsgruppa) og Ole Bruseth (VHO).

Fylkesvalgprogram vedtatt
De tre øverste på fylkestingsvalget Pål Farstad, Lena Landsverk Sande og vår egen Frank Stenløs er motiverte til å kjempe for sakene årsmøte vedtok. Venstre skal være et parti for alle. Samferdsel, utdanning, kultur og folkehelse er nøkkelord for hvordan venstre skal jobbe politisk.

Uttale: -Meir av alt, på lag med framtida i energipolitikken
Utdrag fra uttale:
Olje- og energidepartementet har no lagt ut energikommisjonen si utgreiing NOU 2023: 3 «Mer av alt – raskere». Energikommisjonen påpeikar at det hastar med handling.Møre og Romsdal Venstre er einige i at vi skal få fortgang i utbygginga av ny kraft. Vi må ha felles forståing av utfordringane og må difor ha meir kunnskap om konsekvensane av tiltak før dei settast i gong.

Uttalelse: -Vi må ta verdiskapingsfylkene på alvor
Utdrag fra uttale:
Et ekspertutvalg har sett på inntektssystemet for fylkeskommunene. Om vi følger anbefalingene, vil verdiskapingsfylkene langs kysten komme enda dårligere ut enn de allerede gjør.
Problemet er at de nye kriteriene for fordeling av rammetilskudd favoriserer innlandsfylker, med høyere innbyggertetthet og en yngre befolkning. Dette tar ikke høyde for verdiskapingen som skjer langs kysten.

Uttale: -Ny opplæringslov må sikre digitalt likeverd
Utdrag fra uttale:

Den digitale skulekvardagen fyller klasseromma til nynorskelevane med læremiddel, læringsressursar og digitale verktøy på bokmål. Den nye opplæringslova må sikre at nynorskelevane får skulekvardagen sin på nynorsk.

Læremiddel er i dag omfatta av det såkalla parallellitetskravet om at dei må finnast på både nynorsk og bokmål, til same tid og pris. Når den trykte læreboka i stor grad blir erstatta med ulike digitale element, harmonerer ikkje lenger definisjonen i lova om kva som er eit læremiddel med røyndomen i klasseromma. Nynorskkravet må dekke dei læringsressursane og verktøya som faktisk blir brukte.