Jeg er en voksen dame, født på starten av 1960-tallet. Kommer opprinnelig fra Oslo, flyttet til Lørenskog i 1987. Jeg har lett for å engasjere meg, og etter som barna vokste opp har jeg blant annet sittet i og vært leder for FAU og driftsstyret på Rasta skole. Blant annet fikk vi i gjennom bygging av Benterud skole, da barna på Rasta skole måtte plasseres rundt i bygda på grunn av plassmangel. Jeg har også vært sterkt engasjert i barneidrett, særlig som leder for rekruttene i Østmarka OK gjennom mange år.
Jeg meldte meg inn i et politisk parti i 2010, da jeg var lei av alle særinteresser som pushet på for sin sak. Vi lever i et fellesskap i kommuner og fylker i Norge, og vi må dele på de verdiene vi har. Særlig svake grupper har ikke evne til å rope høyest. Jeg mener vi tvert i mot skal sikre de svake i samfunnet først, og vi som er friske og raske, har jobb og klarer oss godt, må tåle å få litt mindre av fellesskapets kake. Plutselig en dag, er det kanskje vi som trenger mer hjelp.
Vi har en begrenset kake å fordele, når vi har fått inn inntektene til kommunen. Da må vi sikre de svakeste gruppene først, de som kan leve i utenforskap pga funksjonshemming, rus, fattigdom og andre årsaker. Et samfunn sin humanitet, kan måles på hvordan man tar vare på de svakeste.
Det er viktig å gi gode og trygge oppvekstkår for barn og unge, og gode og trygge liv for våre eldre. Mange i disse gruppene kommer fra, eller er sterke ressurser, men fellesskapet må tilrettelegge for gode løsninger når det er behov.
Ethvert fellesskap må husholdere med ressursene, de må velge hva de skal bruke pengene på. Slik er det og i kommuner. Jeg ønsker ærlige og realistiske politikere, som ikke lover mer enn det kommunen har inntekter til. Som ikke gir feil forventninger hos velgerne, som igjen gir skuffelser og politikerforakt. Som ikke velter regningene og problemene på de som kommer etter oss.
Og så er jeg opptatt av å bevare demokratiet vårt, med åpenhet og transparens – slik at folk kan følge med på hva som skjer. «Den som sover i et demokrati, våkner opp i et diktatur.» Ikke la oss sove.